Hopp til innhold

8 fakta om kaffe du kanskje ikke visste om

Ah, kaffe… Det sorte gullet som er en mer ettertraktet råvare enn nettopp gull. Du er kanskje en av dem som nyter kaffe flere ganger daglig, men hva vet du egentlig om den gylne eliksiren? Her kommer noen fakta du kan briljere med både på jobb og i selskapslivet.

For aller først: Kaffe er faktisk verdens nest mest lovlige handlede råvare etter olje. Med andre ord er den mer populær enn sukker, gass – og gull. Hver dag drikkes det 1,6 milliarder kopper på verdensbasis, og som du snart skal få lære mer om er vi i Norge i aller høyeste grad med på å bidra til dette oppsiktsvekkende høye tallet.

#1 Gjeterens oppdagelse

Legenden sier at gjeteren Kaldi som bodde i de etiopiske fjellene for 1500 år siden, var den første som fikk se kaffens egenskaper. Geitene hans begynte å oppføre seg merkelig da de spiste noen røde bær fra en spesiell busk. De ble mer energiske og våkne, og ikke minst var de mer opplagte på kvelden og fikk ikke sove – noe som jo kan være en kjent bivirkning den dag i dag.

Da han fortalte dette til prestene i landsbyen, trodde de ikke på historien hans. Faktisk ble de så skeptiske at de kastet bærene på bålet. Det tok ikke lang tid før den uimotståelige kaffeduften spredde seg, og fristelsen ble for stor – dette måtte smakes. Etter hvert begynte de å blande bærene med vann, og det viste seg også at den oppkvikkende effekten gjorde det lettere å holde seg våken når det var bønn. Og resten er historie, som det heter.

#2 Kaffebønner er ikke bønner

Kaffebønnene er fruktkjernene i kaffebæret. Det betyr at teknisk sett er kaffebønner en frukt, men det er bare kjernen som blir brukt. Så for å være enda mer spesifikk – kaffe blir laget av frø.

Før kaffebæret blir modent er det grønt. Når det er rødt, er det klart til å høstes. Skallet og fruktkjøttet fjernes, og det er altså frøet som blir tørket, brent og til slutt malt. Årsaken til at vi kaller det kaffebønner, kan være at frøet rett og slett ser mer ut som en bønne enn et bær når det er brent.

#3 Det tar lang tid å lage god kaffe

Når et kaffetre plantes, legges det 20 frø i et hull i jorden. Etter tre til fem år får treet bær, og det kan ta ytterligere 12 måneder før bærene er modne og kan høstes. Og for å gjøre prosessen ytterligere komplisert – som med de fleste andre typer bær og frukt modnes de ikke på én gang, men til ulik tid. Som regel blir bærene håndplukket, før de tørkes i to til tre uker. Når det kan gå med så mye som 10 000 bær for å lage én kilo kaffe, sier det seg selv at bak en god kopp kaffe ligger det en tidkrevende prosess..

Og apropos tid: Du har sikkert mer enn én gang stått utålmodig foran kaffetrakteren og ventet på dagens første kopp. Kanskje du da kan gjøre som noen forskere ved universitetet i Cambridge? De oppfant nemlig det første webkameraet slik at de kunne se når kaffen var ferdig – uten at de måtte reise seg fra pultene sine.

#4 Kaffen har vært i Norge i mer enn 300 år

Vi har dessverre ingen nedtegnelser om når den første kaffen kom til Norge. Den første skriftlige dokumentasjon er fra 1694, i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl. Der står det: «1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort.» Eller for å oversette til dagens skriftspråk: “1 kaffepotte og kjele av blikk, verdt 2 ort”. Vi legger til at én ort var verdt omtrent 80 øre.

Som en del andre nymotens innovasjoner var kaffen først og fremst forbeholdt de kondisjonerte i byene ved kysten, men det tok ikke lang tid før den spredte seg til innlandet og andre klasser i samfunnet. Vi regner med at på slutten av 1700-tallet hadde den gjengse borger også råd til kaffe, i hvert fall ved høytidelige anledninger. Den store utbredelsen kom utover på 1800-tallet, og siden den gang har kaffen vært en folkedrikk.

#5 Vi drikker nest mest kaffe i verden

Selv om det drikkes mest kaffe per innbygger i Finland, ligger vi nordmenn på en god andreplass. Og Norden gjør seg godt gjeldende på den globale kaffedrikkerstatistikken: Island er på tredjeplass, Danmark på fjerde og Sverige på sjette. Det som kanskje er overraskende for noen er at det espressoelskende Italia havner på nede på en 13. plass.

For å koke(!) dette ned til tall: Vi er i dag 5,4 millioner innbyggere i Norge, men alle drikker jo ikke kaffe. Vi som gjør det, lesker oss med 9,9 kilo i året per person. Det tilsvarer fem kopper kaffe om dagen, og rundt regnet betyr det 12 millioner kopper med nytelse – altså 4,4 milliarder hvert år!

#6 Hvor kommer ordet kaffe fra?

Det er grunn til å tro at vi i Norge alltid har brukt ordet kaffe. Det er fordi den første dokumenterte kilden er fra Italia så langt tilbake som i 1598, der de kalte det caffe. Dette ble til nederlandske koffie og videre til det tyske kaffe.

Følger vi Italia-tråden ytterligere bakover i tid, er det enkelt å spore kaffe til det tyrkiske kahveh, som igjen kommer fra det arabiske qahwah. Noen mener dette er avledet fra quahhwat al-bun – vin fra bønnen – mens andre mener det kommer fra regionen Kaffa i Etiopia.

Og hva kaller man kaffe der den faktisk ble oppdaget? Jo, der sier man buno.

#7 Det finnes 60 over sorter kaffebønner

Likevel er det kun to som er de vanligste, både her og ellers i verden – Arabica og Robusta.

Arabicabønnene utgjør i overkant 70 prosent av all kaffeproduksjon. De er større og ovale, smaken er mild, myk og søt fordi de inneholder mindre koffein. Robustabønnene står for omtrent 25 prosent av kaffeproduksjonen i verden. De er mindre og rundere, og smaker mer bittert siden de inneholder mer koffein. Disse blir ofte brukt i pulverkaffe.

#8 Kaffe er sunt – i hvert fall i moderate mengder

Du har sikkert hørt at blåbær er rike på antioksidanter, men den kanskje beste kilden er likevel kaffe – rett og slett fordi vi drikker så mye av den. Kaffen inneholder i tillegg vitaminene B2 og B5, og mineraler som magnesium og kalium. Førstnevnte er spesielt viktig for blant annet muskelfunksjonen i hjertet, og en av fordelen med kalium er at det bidrar til at du opprettholder normal væskebalanse.

Studier har også vist at kaffe kan øke fettforbrenningen, og redusere faren for type 2 diabetes, skrumplever, hjerteinfarkt, Parkinsons og Alzheimer. En undersøkelse fra Johns Hopkins University viste at to kopper kaffe hver dag kan gjøre hukommelsen bedre, men at effekten reduseres dersom du drikker mer. Og ifølge en rapport fra Universitetet i Tromsø, kan tre til seks kaffekopper hver dag redusere faren for blodpropp. Så er jo spørsmålet – er såpass mange kopper sunt? Andre studier enn peker nemlig på at et for stort inntak kan redusere mange av kaffens positive virkninger.

Noe som uansett er sikkert, er at kaffe kan gi deg godt humør. Det er fordi den frigjør dopamin i hjernen din, noe som både gir deg bedre konsentrasjon og økt effektivitet. Så nyt kaffen din med god samvittighet, og ikke glem å skjenke en takknemlig tanke til Kaldi og geitene hans neste gang du tar en velfortjent pause fra hverdagen.

Fun facts om kaffetall

  • Omkring 125 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon.
  • Kaffetrær vokser i mer enn 50 land, og de kan bli inntil 12 meter høye.
  • Det finnes i hvert fall 66 kaffesorter.
  • Svart kaffe inneholder 0 kalorier.

Ønsker du å vite mer om kaffe? Kanskje du til og med ønsker å vite mer om byens beste kontorkaffe? Ta kontakt med oss i King Coffee…